Vektløshet

Ordet vekt blir i dagligtalen brukt i flere betydninger. Å finne vekten til et legeme, å veie legemet, vil si å bestemme massen. Men med vekten av et legeme tenker vi ofte på tyngdekraften også, eller kanskje heller på følelsen av tyngde. I eksempelet på side 121 i grunnboka fant vi at kraften på en passasjer fra heisgolvet er større enn tyngden når heisen akselererer oppover, og at kraften er mindre enn tyngden når akselerasjonen er nedover. Hvis passasjeren står på en badevekt i heisen, vil kraften på badevekten være like stor som normalkraften U; den er jo motkraften til U. Når vi veier oss i en heis, avhenger altså resultatet av om heisen har akselerasjon eller ikke, og av om akselerasjonen er oppover eller nedover. Det interessante med denne observasjonen er at vår vektfølelse stemmer med det badevekta viser. Det er kraften fra golvet eller bakken som gjør at vi føler tyngdekraften. Tyngdefølelsen henger sammen med en nærkraft, for vi føler ikke fjernkraften tyngde.

Hvis vi nå tenker oss at heisvaieren ryker og heisen faller fritt, blir akselerasjonen a = –g. Da blir normalkraften null, og passasjeren føler seg vektløs. Hvis passasjeren slipper det hun måtte ha i hånden, vil også de tingene falle fritt sammen med heisen og passasjeren. Både passasjeren og løse gjenstander i heisen svever altså fritt omkring. Vi sier at gjenstander som er i fritt fall, er vektløse. Vektløshet er altså ikke det samme som at det ikke er noen tyngdekraft. Det er snarere tvert imot: Vektløshet inntreffer når tyngden er den eneste kraften som virker.

Et romskip eller en satellitt som beveger seg i bane rundt jorda, er også i fritt fall. Det er bare tyngdekraften som virker på romskipet og på astronauten og gjenstander inne i romskipet. Astronauten og løse gjenstander svever fritt omkring, og vi sier at de er vektløse.

Kapitteltest

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 30.03.2007

© Cappelen Damm AS